Torget dør ut, og sentrum ligger med brukket rygg
DEBATT: Hvorfor trenger vi et bærekraftig og sterkt sentrum? Jo, fordi det er hjertet i byen!
Gjennom boken «Kjøpesenterlandet» får vi et innblikk i sentrumsdøden over hele landet. Grunnen er politiske dispensasjoner. Rogaland er intet unntak. Tiden har kommet for å gi karakter til byutviklingspolitikken som har vært ført – og deretter reversere den.
Et godt sentrum pulserer av liv, og der går vi for å møtes.
Hvorfor trenger vi et bærekraftig og sterkt sentrum? Jo, fordi det er hjertet i byen! Et godt sentrum pulserer av liv, og der går vi for å møtes. Det er et offentlig rom vi eier sammen. Vi kan spise matpakken der, gå i parken, drive politisk aktivitet, ha felles feiringer og nyte kulturelle aktiviteter. Alt dette uten å måtte betale for alt hele tiden.
Bærekraftig mål
I Stavanger er blant annet målet en 10-minuttersby, der det meste av det som trengs i det daglige er innenfor en radius av ti minutter. Dette er et bærekraftig mål. Samtidig legger vi opp til at vi må kjøre langt avgårde for å handle. Dette rimer ikke.
Norge er på topp i Europa med nesten en kvadratmeter kjøpesenter per innbygger. Sverige er på plass nummer to med kun halvparten så mange kjøpesentre som oss. I 1999 ble det vedtatt en kjøpesenterstopp og bærekraftig byutvikling skulle i fokus. Men gjennom utstrakt bruk av dispensasjoner, har utbyggingen og byspredningen likevel fortsatt. Byspredning er det motsatte av bærekraftig byutvikling.
Resultatet ser vi i folketomme gater og tomme butikk-lokaler. Er vi klar over den langsiktige konsekvensen av at et samfunn mister sin pulserende kjerne på denne måten? Med tilsynelatende gode argumenter, som flere arbeidsplasser, har vi tillatt utbyggere av store handelsmaskiner å nærmest få fritt spillerom utenfor sentrumskjernene. Dette har blitt gjort gjennom enkelt-vedtak, uten at det virker som om noen har vært klar over konsekvensene og det store bildet.
Utenfor sentrum har det vært god plass å bygge lukkede bygningsklosser med store parkeringsplasser. For parkeringsplasser trengs det masse av når vi må kjøre langt utenfor byen for å handle. I fjor høst ga fylket dispensasjonen som gjør at Norges største Biltema-anlegg kan bygges utenfor Bryne. Dette betyr tjue nye arbeidsplasser utenfor sentrum og mer biltrafikk. Spørsmålet er om disse arbeidsplassene virkelig er nye eller om de egentlig bare flytter ut av byen? Saken ser også ut til å ha dannet presedens og medført at ytterligere to nye dispensasjoner er gitt.
Uheldig utvikling
Dette er en svært uheldig utvikling som er stikk i strid med de regionale bestemmelsene som sier at all handel skal styres til sentrene. Vi hører via NRK at selskapet Olav Thon, som eier en stor andel av kjøpesentrene, tar selvkritikk. De sier de kunne vært mer utadvendte mot sine nærområder. Men så lenge det ikke har vært en klar politisk styring på utviklingen, har det vært enkelt å ta seg til rette. Det er på tide med politisk reversering av denne utviklingen. Norske kjøpesentre omsatte for 150 milliarder i 2016. Vi må få mer av denne omsetningen til sentrumsnære områder og kreve åpnere fasader. Dette må gjøres nå, før det er alt for sent. Vi politikere må få av skylappene og ta virkeligheten av det vi skaper innover oss.